Tolkning av et literacydøgn

Bakgrunnen for denne tolkningen er følgende: Elsa, 42 år og norsk- og kontaktlærer på tredje trinn på en videregående skole, har logget sine literacyhendelser i løpet av et døgn. Dette ble etterfulgt av et 15 minutters intervju av henne, gjennomført av meg. På grunn av tidsrammen, og uten at jeg hadde andre forkunnskaper enn loggen, var spørsmålene mine preget av en viss grad av «famling», der jeg forsøkte å dekke over hele døgnet, samtidig som jeg var på en slags søken etter momenter jeg syntes var særlig interessante. Det ble imidlertid ikke tid til å gå i dybden på disse. 

I tillegg har det kanskje noe å si for min tolkning at Elsas hverdagsliv og literacypraksiser på mange måter ligner mine. Siden hun hadde forberedt et tilsvarende intervju basert på min logg, var hun klar over at vi på mange måter har ganske like liv, sett utenfra. Denne likheten har sannsynligvis hatt betydning for hvilke spørsmål jeg stilte, og kanskje også på måten hun har svart meg på, og dermed hvordan samtalen utviklet seg. Videre kan det ha hatt betydning for hva jeg har lagt merke til og hvordan jeg tolker informasjonen jeg får i intervjuet og loggen. Hadde jeg vært i en livssituasjon som var veldig ulik Elsas, hadde jeg kanskje lagt merke til andre ting, og hun hadde kanskje valgt å svare på en annen måte. 

Basert på loggen og intervjuet deler jeg Elsas literacypraksiser inn i noen grove kategorier: 

Siden Elsa er norsklærer og masterstudent i lesevitenskap er det nærliggende å gå ut fra at hun har interesse for tekster i ulike former. Ulike literacyhendelser opptrer også gjennomgående gjennom dette døgnet, og det virker som om hun bruker digitale medier aktivt. Jeg får inntrykk av at hun gjerne vil gi den norskfaglige interessen rikelig med plass i hverdagslivet: Hun studerer ved siden av jobb, hun forbereder norskundervisningen selv om hun er sykmeldt denne dagen, og hun oppfordrer elevene til å kontakte henne digitalt (SMS og It’s learning) også etter arbeidstid. Hun hører på podcast og lydbøker, ser på TV og bruker sosiale medier til ulike formål. Hun holder seg oppdatert gjennom nettaviser, Twitter og Instagram, hun bruker sosiale medier til å holde kontakt med venner og familie og organisere hverdagen, og dette døgnet gjør hun et nettsøk etter å ha sett et program på Netflix.

Jeg får imidlertid inntrykk av en grad av ambivalens hos Elsa når det gjelder hennes egen bruk av særlig digitale medier. Dette kommer til syne for meg i det at hun bare helt kort har loggført bruk av sosiale medier i løpet av dagen, mens det intervjuet kommer frem at hun brukte sosiale medier gjennom hele dagen, men at hun valgte å ikke notere ned alle disse hendelsene. 

Jeg undrer meg på hva hun baserer dette valget på. Dette er særlig interessant sett i forhold til at hun bruker en god del tid under intervjuet til å snakke særlig om Facebook. Et interessant eksempel er at hun selv tar opp temaet “skjermtid”, og undrer seg på om lydbøker teller med. Hun forteller videre at hun ikke ser på lydbøker som bortkastet tid, men at sosiale medier, særlig Facebook, på mange måter er en tidstyv. Dette kommer til uttrykk flere ganger under intervjuet: «Da er det jo bare tidsfordriv,» «Det er ikke meningsfullt alltid,» «Det er en slags uvane (…) jeg trenger jo ikke å oppdatere meg på den samme tingen fem ganger på en dag,» «Bevisstløs scrolling,» «Jeg vet ikke hvorfor jeg gjør det, jeg burde slette Facebook, for jeg bruker det egentlig ikke til noe.» Samtidig forteller hun at det å slette Facebook vil være ugunstig, fordi hun da ikke får tilgang til informasjon i ulike grupper og arrangementer. 

Elsas tanker om sosiale medier blir også antydet i hva hun har notert om Snapchat. Hun har loggført én snap fra en kollega, av nye bokhyller på skolen. Der er altså innholdet i dialogen literacy-relatert. Hun har imidlertid ikke loggført andre snapper i løpet av dagen. Kan det være et ønske om å distansere seg til egen bruk som gjør at Elsa har valgt å ikke “formalisere” de mest forstyrrende aktivitetene i loggen? 

Også når det er snakk om aviser, er ikke Elsa helt fornøyd med sin egen bruk – eller med hva nettavisene kan tilby. Hun sier blant annet: «Jeg tenker at det er ikke nyttig å lese alt som ligger der, men jeg leser det når det er der. Men jeg føler ikke at jeg er nok oppdatert på nyheter som er objektive og som gir hele bildet, jeg skulle ønske meg en avis som ga hele bildet på en plass.»

Dette minner litt om beskrivelsen hennes av elevenes bruk av digitale kanaler i kontakten med henne. Hun forteller at hun oppfordrer elevene til å stille faglige spørsmål, og at hun skulle ønske de gjorde det i større grad. I realiteten brukes disse kanalene mest til spørsmål av praktisk art, som fravær og lignende.

Jeg får inntrykk av at Elsa ønsker at literacyhendelsene på en eller annen måte skal være nyttige.  Vi går ikke nærmere inn på hva hun mener ville vært nyttig, men hvis jeg skal våge meg på en spekulasjon, så kan det være at Elsa verdsetter det å ha tilgang til ulike tekster, til “faglig deltakelse” som har relevans for henne som norsklærer (gjennom å lese egne tekster og å diskutere med elevene sine), informasjon, underholdning, og også til sosial kontakt og organisering av hverdagen, som hun får gjennom ulike digitale kanaler. Et eksempel som kan være relevant er kommentaren om at hun lytter til lydbok i bilen på vei fra a til b, altså en nyttig og tidsutnyttende bruk av mobilen til en literacypraksis (litteratur) hun verdsetter. 

Refleksjonene hennes knyttet til Facebook gir meg inntrykk av at Facebook som verktøy i organiseringen av hverdagen har en verdi for henne, men ikke Facebook som underholdning. Den ene snappen hun har valgt å notere ned, om bokhyller,  gir meg en tanke om at Elsa ser på innholdet i meldingen som en relevant literacy-hendelse, men ikke nødvendigvis Snapchat som kanal. 

Det kan altså virke som om det er potensialet for innhold i de ulike kanalene, og ikke kanalene selv, som har verdi for Elsa. Jeg får inntrykk av at hun i møte med de forskjellige plattformene opplever at innholdet blir fragmentarisk presentert, at det kommer for mye støy «på kjøpet» og at de andre aktørene (f.eks elevene, redaktørene i nettavisene, Facebooks algoritmer) sin “praksis” kan forstyrre hennes ønske om noe substansielt. 

Det første innlegget er alltid det vanskeligste.
Vi får nå se hvordan dette utarter.

Blogg er gøy. Og alt er bedre når det er rosa.
Herlighet, jeg blir rent nostalgisk av å være på blogger igjen.